Søndag 21. mai 2017

Her er vår beretning om hvordan det har vært ombord i havfruen det siste døgnet. Det skal sies at vi teknisk sett ikke er barn, men to voksne jenter i tjueårene. Det er selvfølgelig uvesentlig for foreldrene våre, for dem er vi alltid «barna».

Da vi ankom båten i går hadde rederne ordnet med en liten salatlønsj med bare bittelitt hjelp fra Coop på brygga. Etter den lille lunsjen trosset vi sur vind og lav temperatur og satte oss opp på flybridgen med tepper og lykkebobler, for det må man jo faktisk gjøre når man ligger til kai ved Aker Brygge! Det kom også noen venninner av oss forbi, som selvfølgelig også ble tilbudt bobler og tepper.

Da klokken nærmet seg syv tuslet vi de femti meterne bort til Alex Sushi for å innta kveldens festmåltid. Vi sjanglet ut et par timer senere, og alle var enige om at maten der er helt fantastisk, og det samme er vinen de tilbyr. Lommeboka snakket vi ikke om, men plutselig var vi barna bare søte små barn som ikke har råd til nåla i veggen.

Vi tuslet tilbake i båten og spilte mye særdeles interessant musikk for nabobåtene. Det var en god blanding av norske sangviser og 80 talls-hits etter ønske fra den eldre generasjonen, og latino og nyere festmusikk etter ønske fra oss litt yngre. Vi fant faktisk noen sanger som alle likte, og da sang vi høyt med den stemmen vi har uten tanke for nabobåtene (stakkars).

Ut over kvelden virket det som om den eldre generasjon daffet litt av, men heldigvis fant vi noen i nabobåten som var i festhumør. Vi trenger ikke å gå i detaljer om kvelden, men la oss bare si at vi endre på et hyggelig nach på nabobrygga.

I firetiden (eller nærmere halv fem) på morgenen fant vi ut at det var greit å komme seg tilbake til Havfruens trygge favn, og fant (utrolig nok) tilbake til riktig båt uten større problemer. Foreldrene våre hadde redd opp salongen, så det var bare stelle seg og komme i seng (eller køya som det visst heter). Midt i stellet ødela jeg vasken på do, det sa bare «blubblbuubbbbbbblubbb» og vannet sprutet litt tilfeldig ut. Ganske dramatisk når man er gjest for første gang på foreldrenes båt og ikke er vant med båtlivets utfordringer. Det viste seg heldigvis til morgenen i dag at vanntanken bare var tom, og at det er veldig enkelt å fylle den opp igjen.

Sengen fortjener litt positiv omtale, jeg har sovet på mange, mange hytter som har dårligere senger enn denne båten! Det er fint plass til to stykker, og madrassen er relativt god. Vi våknet av at det plutselig ble bølger på vannet, men det er vel som forventet siden vi faktisk er på en båt.

Jeg, som ikke har tidligere båterfaring, hadde noen bekymringer med å bli plassert på gjesterommet (mamma sier at det heter dinette):

1. Siden eierne av båten sover i lugaren ved baugen, kom vi til å være første forsvarsverk mot innbruddstjuver. Helt ærlig synes jeg ikke den bittelille låsen i døra ser helt forsikrende ut. Vinduene også store og og ser ut til å være enkle å knuse.
2. Dinetten ligger, som alle båtfolk vet, rett ved doen og kjøkkenet. Derfor vil vi også være de første til å merke det dersom vannet begynner å lekke. Eller enda værre: kloakken. Noe som dessverre ikke er helt usannsynlig, les tidligere innlegg.
3. Senga er et omgjort spisebord, som strengt tatt ikke ser så solid ut. Det er en liten mulighet for at bordet knekker i løpet av natta, og at vi da havner på gulvet midt i kloakken mens innbruddstjuven står over oss.

Heldigvis våknet jeg opp i dag uten at noen av delene hadde skjedd, og jeg kan konkludere med at det i grunn er et ganske ålreit soverom.

Nå tror jeg det nærmer seg frokost her, vi har blitt lovet cowboyfrokost med egg, bacon og tomatbønner. Takk for et meget trivelig, og overraskende komfortabelt opphold!